Dagen jeg spiste min siste rosinbolle

Jeg har ikke alltid hatt et kosthold jeg er stolt over. I perioder har jeg levd på rosinboller, cola light og sjokolade. Og en og annen Grandiosa pizza.

Spesielt cola og boller måtte jeg ha i hus, og ble urolig hvis jeg var tom, og butikken var stengt.

Jeg visse jo selvfølgelig at dette ikke var bra for meg, og i perioder prøvde jeg å holde meg unna. Men da ble ubehaget så stort at jeg til slutt måtte gi etter å gå tilbake til mine uvaner.

Jeg levde slik i flere år uten å klare å endre på det. Det gikk utover vekten, tennene og selvfølelsen.

Jeg opplevde at jeg hadde to valg: Fortsette å spise på denne måten og gradvis ødelegge helsa og stadig bli større, eller å bite tenna sammen å slutte, og leve resten av livet med sorg og savn etter det jeg likte aller mest å spise. Jeg utsatte hele tiden den avgjørelsen...

Helt til jeg én dag prøvde hypnoseterapi. I forkant var jeg skeptisk til om dette kunne hjelpe, men jeg fant ut at jeg ikke hadde så mye å tape.

I løpet av en time hadde den dyktige hypnoterapeuten endret mine assosiasjoner til rosinboller, cola og sjokolade.

Ubevisst hadde jeg alltid assosiert boller med kos, tilfredstillelse, lykke. Cola assosierte jeg med en trofast følgesvenn som var der i tykt og tynt, og det eneste som kunne slukke tørsten min. Sjokolade assosierte jeg med gode stunder, glede og nytelse.

Nå brukte hypnoterapeuten en teknikk som endret mine assosiasjoner for godt. Han fikk meg til å assosiere boller med kattepiss, cola med hundebæsj og sjokolade med udelikate, brune klumper med fett.

Vi holdt på i under en time, og jeg fikk nesten brekninger. Det var utrolig virkningsfullt fordi han virkelig klarte å levendegjørende de nye, frastøtende assosiasjonene.

Etter timen orket jeg ikke tanken på boller, cola eller sjokolade. Jeg unnlot rett og slett å tenke på det, og spise det orket jeg slett ikke!

Nå har det gått mange år. Jeg har fortsatt ikke spist en eneste rosinbolle etter den timen, og føler overhodet ingen savn heller. Jeg har så og si sluttet å spise hvetebakst, som tidligere var noe jeg slet med å holde meg unna.

Jeg drikker cola en sjelden gang (men foretrekker solo), og kan syntes det er ok, men jeg er langt unna vanen med å drikke dette daglig. Nå drikker jeg heller vann.

Sjokolade spiser jeg av og til, men jeg har et veldig avslappet forhold til det, og sluker ikke lenger skålen slik jeg kunne gjøre tidligere.

Det å oppleve virkningen hypnoterapi hadde på kroppen min gjorde at jeg selv ønsket å studere til å bli hypnoterapeut, og å bruke dette til å hjelpe andre.

Og fordi utfordringene med å gå ned i vekt først og ligger på et ubevisst plan – altså vi vet hva vi burde gjøre, men klarer ikke å gjøre det – er hypnoterapi et kraftfullt verktøy.

Jeg har utviklet et kurs med en kognitiv tilnærming til vektreduksjon. Altså hvordan vi må endre tanker og følelser og vaner for å gå ned i vekt.

I tillegg bruker jeg hypnoterapi lydfiler (meditasjonslydfiler) for å nå inn til underbevisstheten hvor endring kan skje i sinnet vårt. Her kan du lese mer om kursene og metoden.



Forrige
Forrige

Klart man kan kose seg!

Neste
Neste

Vektreduksjon sitter i hodet